EU har vedtatt en forordning om et nytt og utvidet system for elektronisk registrering av tidspunkt og sted for inn- og utreise over Schengen-samarbeidets yttergrenser. Registreringen gjelder for tredjelandsborgere på korttidsopphold på Schengen-territoriet, og systemet vil også registrere reisedokumentopplysninger og biometriske kjennetegn som ansiktsbilde og fire fingeravtrykk. Dataene vil bli kontrollert ved senere inn- og utreiser. Systemet vil automatisk beregne hvor lenge tredjelandsborgeren oppholder seg på Schengenterritoriet, og vil varsle medlemslandene der reisende ikke forlater Schengen-territoriet innen utløpet av lovlig oppholdstid. Registrering og kontroll i EES erstatter dagens praksis med manuell stempling i reisedokumenter. Systemet skal effektivisere grensekontrollprosessen, men dette vil ikke være tilfelle i Norge.
Selve innføringen av denne kontrollen har blitt utsatt flere ganger, men er nå planlagt iverksatt samtidig i alle Schengen-land i mai 2023. Norske myndigheter har lagt seg på en såkalt O+ løsning for å oppfylle de kontrollforpliktelsene som følger av forordningen. Dette betyr manuell kontroll av de reisende – noe som vil medføre et behov for en vesentlig oppbemanning av grensekontrollpunktene – i all hovedsak på OSL.
Den valgte løsningen vil tidvis kunne gi betydelig kødannelse på opptil flere timer ved inn- og utreise. Resultatet vil være store forsinkelser for de reisende, og driftsmessige konsekvenser for flyselskapene; med økonomiske utlegg både for de reisende og flyselskapene. Den manuelle kontrollen som skal gjøres etter dette nye regelverket estimeres til å ta om lag et halvt minutt ekstra pr. reisende som er omfattet. Isolert sett ikke mye, men nok til at dette i sum gir betydelig "kø og kaos".
EU anbefaler medlemslandene å løse økte prosesseringstider med selvbetjente løsninger, og både Avinor og NHO Luftfart har etterspurt at det må installeres elektroniske løsninger/kiosker i tillegg til manuelle kontrollpunkter. Som ett av få land som er omfattet av dette regelverket, har norske myndigheter foreløpig valgt dette bort, mens våre naboland installerer slike løsninger – som kan "ta bort køen".
Norske myndigheter har besluttet at kostnader knyttet til "kø-reduserende tiltak" som følge av innføring av det nye inn- og utreisesystemet skal legges inn i lufthavnavgiftene for 2023. Det blir angitt 77 millioner kroner i 2023, og at dette primært er lønnskostnader for grensepersonell/politi for å ivareta grensekontroll etter den såkalte 0+ løsningen.
NHO Luftfart mener den skisserte løsningen for den planlagte utvidede grensekontrollen er uakseptabel. Etter vår vurdering er det åpenbart at grensekontrollen må finansieres over Justisdepartementets budsjett. Verken bemanningsøkning eller investering i utstyr mv for grensekontroll skal etter gjeldende ansvarsforhold legges inn i grunnlaget for lufthavnavgiftene. Vi kan ikke forstå at det er norsk luftfartsbransje som skal betale for opplæring og avlønning av grensepersonell, og vi er sterkt undrende til hvordan avgrensningen av oppgaver innenfor grensekontrollen er tenkt fremover mellom justismyndighetene og Avinor.
NHO Luftfart har derfor bedt om et møte med politisk ledelse i Justis- og beredskapsdepartementet for å legge frem våre synspunkter i saken. Et slikt møte vil finne sted 12. januar. Det kan ikke være slik at grensemyndighetene løper fra denne regningen. Se vårt brev til Justis- og beredskapsdepartementet her.
