NHO Luftfart

Innhold

NHO Luftfart etterspør ytterligere tiltak i forbindelse med korona-krisen

NHO Luftfart ber om ytterligere tiltak for brasjen i forbindelse med korona-krisen

Krisen i samfunnet som følge av Corona-viruset, og myndighetenes svært inngripende smitte- og reisereguleringer, gjør at store deler av den norske luftfartsvirksomheten blir tilnærmet nedstengt i en periode fremover. Regjeringen har iverksatt prisverdige tiltak som demper de økonomiske skadevirkningene for norsk luftfart, og som blant annet ivaretar et grunnleggende transporttilbud i Norge fremover. Men likevel, spesielt fly- og handlingsselskapene i Norge står fremdeles ovenfor store økonomiske utfordringer. Denne delen av norsk luftfart er spesielt personalintensiv, og flere tusen arbeidsplasser er berørt. NHO Luftfart ber derfor om ytterligere tiltak for den norsk luftfartsbransen og vi har derfor sendt brev til Samferdselsministeren med forespøerl om et snarlig møte. Vi har fremhevet følgende i brevet sendt til Samferdselsdepartementet: 

 Iverksatte kompensasjonstiltak vil bidra til å holde et kritisk minimum av flyvirksomhet i gang, men det er åpenbart at bransjen har behov for ytterligere tiltak dersom myndighetenes strenge reise- og smittevern reguleringer videreføres for en lengre periode. Med regjeringens nylige oppdaterte vurderinger med videreføring av svært inngripende reise- og smittevern restriksjoner vil de økonomiske virkningene for norsk luftfartsbransje forsterke seg kraftig i omfang og varighet. Dette gjør situasjonen enda mer kritisk enn tidligere. Norsk økonomi blir sterkt påvirket, med en enorm vekst i arbeidsløsheten, rekordlav oljepris, og den norske kronen svekkes kraftig. I tillegg ser den viktige sommerperioden for 2020 nå ut til å bli fullstendig tapt. Det er denne perioden som er helt avgjørende for store deler av luftfartsbransjen, og som nå "går fløyten". Vi snakker altså ikke lengre om en krise på noen få måneder, men en krise av lengre varighet – kanskje flere år. Norsk luftfart står ovenfor sin største utfordring noensinne.

Luftfartsbransjen har et akutt behov for likviditet.  Omsetningsfallet, selv med statlige ordninger for kjøp, jf punkt 4, vil om kort tid for noen flyselskaper nærme seg 85 – 90 prosent. Kostnader løper selv om ansatte er permittert og fly står på bakken. Behovet for likviditet vil forsterke seg, og krisen vil i økende grad også bli et solvensproblem. Dette løses ikke ved utsatte betalinger eller kredittfasiliteter som øker gjelden. Dette vil dempe evnen til å bygge opp virksomhetene når reiserestriksjonene lempes og avvikles. Det er derfor nå behov for en kompensasjonsordning som begrenser omsetningstapet, minimerer gjeldsoppbygging og som håndterer solvensutfordringen. 

Gjennom statlig kjøp av et grunnleggende transporttilbud får flyselskapene betalt for en begrenset produksjon. Dette bidrar også til å opprettholde noe bakkevirksomhet. Bortfall av noen avgifter knyttet til enten produksjon eller omsetning bidrar også til at det er mulig å opprettholde noe virksomhet, men det er ganske åpenbart at en slik nedskalert produksjon medfører en vesentlig mindre effektiv drift med høyere enhetskostnader. Noen selskaper kan i prinsippet stå ovenfor en økonomisk avveining mellom å legge hele virksomheten i "møllposen", dvs å stoppe all virksomhet kontra å opprettholde en grunnleggende virksomhet med en driftsorganisasjon som kan ivareta dette. Varigheten og fremtidig omfang av krisen vil avgjøre hvordan denne vurderingen økonomisk sett vil slå ut for selskapene.

 Flyselskapet Norwegian står etter vår vurdering i fare for å gå overende. De strenge vilkårene som er stilt i den statlige garantiordningen vil kunne være vanskelig å innfri på den korte tiden selskapet har til rådighet. Dernest har ordningen forholdvis kort varighet, og omfanget av garantiordningen kan bli for liten dersom krisen varer over lengre tid. Konsernet Norwegian har anslagsvis 11 000 arbeidsplasser, hvorav ca 2 400 i Norge. NHO Luftfart vil også understreke at en konkurs i Norwegian kan gi store samfunnsøkonomiske tap for Norge gjennom en vesentlig redusert flytransportstandard. Det er grunn til å tro at en del av de internasjonale rutene og hovedrutene i Norge, etter noe tid vil bli dekket opp av de hjemlige selskapene og av nye flyselskaper. Nye selskaper som kan forsterke sin virksomhet i Norge er noen av de store aktørene i Europa, samt lavprisselskaper som Ryanair, Wizz og Easyjet. Etter vår vurdering er det lavprisselskaper som Wizz og Ryanair som kan være spesielt interesserte i det norske innenriksmarkedet, spesielt i Sør-Norge hvor de operasjonelle og værmessige forholdene er enklere for selskaper fra andre land. Dette kan også påvirke forholdene i arbeidsmarkedet, og medføre bortfall av norske arbeidsplasser.

 En ny analyse gjennomført av Menon Economics på oppdrag for Norwegian (Menon-publikasjon nr. 32/2020) konkluderer med følgende: «Menons beregninger viser at en redningspakke på inntil 12 milliarder kroner til Norwegian er samfunnsøkonomisk lønnsom, gitt en forutsetning om at selskapet da har en 80 prosent sannsynlighet for å overleve. Samtidig viser analysen at verdien for forbrukerne på grunn av opprettholdt konkurranse utgjør 7 milliarder kroner.»

 Når samfunnet avvikler smitteverntiltakene, skal norsk luftfart bygges opp igjen. For å få til dette må en rekke av de vedtatte avgiftsreduksjonene videreføres. Det er når trafikken tar seg opp igjen at disse drifts- og omsetningsbaserte avgifts tiltakene får reell effekt, og kommer godt til nytte. Det er derfor avgjørende at staten viderefører disse slik at driften enklere kan bygges opp igjen, og at man raskere kan komme tilbake til en tilnærmet normal situasjon. I denne sammenheng er det også viktig at man da ikke sitter på store, nye gjeldsforpliktelser som gjør at selskapene vil slite med å komme i gang med normal produksjon. Det er naturlig å anta at selskapene i denne fasen også vil stå ovenfor en del oppstartskostnader, noe som ytterligere forsterker behovet for avdempende tiltak.

 Det er derfor etter NHO Luftfarts mening nå behov for ytterligere tiltak. Vi legger til grunn at selskaper som ikke driver ordinær flyvirksomhet, og som ikke kvalifiserer for særskilte ordninger som gjelder for flyselskapene, blir omfattet av de mer generelle tiltakene som er iverksatt og de nye som regjeringen nå vurderer, jf annonserte tiltak fra regjeringen 27. mars 2020. Vår sterke anmodning er at følgende tiltak nå vurderes/iverksettes for flyselskapene:

 En ordning som gjør flyselskapene finansielt i stand til å betale omsetningsuavhengige kostnader. Omsetningsuavhengige kostnader vil variere noe fra selskap til selskap. Det bør legges til grunn at det skal gis delvis kompensasjon (f.eks 75%) for utgifter som det ikke er mulig helt eller delvis å redusere innenfor virkeperioden til en ordning for en slik kompensasjon. Et maksimalt kompensasjonsbeløp per måned (tak) kan vurderes. En høy kompensasjonsandel følger naturlig av at nedskaleringen skyldes i det alt vesentligste myndighetenes reise- og smitteverntiltak.

 Vurdere utvidelse av ramme og virketid for statens garantiordning for flyselskapene. Selskapene bør kunne trekke på ordningen i 6 måneder, og tilbakebetalingstiden økes til 3 år. Slik vi vurderer situasjonen bør rammen økes minst til 8- 10 milliarder kroner, og kravet om at selskapet i løpet av tremånedersperioden gjennomfører forbedringer som ville gitt en egenkapitalandel på 8 pst. per siste avlagte kvartalsrapportering før virusutbruddet, bør endres til maksimalt 6pst i løpet av seksmånedersperioden. Endringene må ses i forhold til tiltak under punkt a. ovenfor.

 Rådsforordning 261/2004 medfører store utbetalinger for flyselskapene til passasjerer når fly kanselleres som følge av myndighetenes reiserestriksjoner. Kostnader til dette bør dekkes av staten slik at ordningen kan opprettholdes til gunst for de reisende, men slik at flyselskapene skjermes for de økonomiske skadevirkningene som skyldes forhold som ligger utenfor selskapenes kontroll.

 Det er behov for ytterligere skatte- og avgifts tilpasninger (tiltakene bør generelt virke i en lengre periode; f.eks 3 til 5 år):

  •  Bortfall av Avinors tårnavgift (TNC-avgift) fra 1.1.2020 og inntil videre.
  • Bortfall av CO2 avgift for jetfuel med virkning fra 1.1.2020 og inntil videre, eventuelt at midlene settes "til side" for senere bruk i et CO2 fond for finansiering av bruk av avansert biodrivstoff. Midler fra innbetaling av kvoter i EU ETS bør settes inn i samme fondsordning.
  •  Eksisterende avgiftsfritak (lufthavnavgifter og flypassasjeravgiften) må forlenges inntil videre.
  • Vedtatte reduksjoner i mva-satsen og arbeidsgiveravgiften videreføres inntil videre og satsene vurderes ytterligere redusert.

 Staten bør øke omfanget av kjøp av grunnleggende flytransporttjenester. Tilbudet bør gradvis utvides i takt med lempelser i myndighetenes restriksjoner i reisevirksomheten.

 Ovennevnte tiltak kan bidra til at fly- og øvrige luftfartsselskaper i Norge overlever denne kriseperioden som ser ut til å få lengre varighet enn tidligere antatt.  Tiltak må innrettes slik at luftfartsselskapene får kreditt og kontanter nå, for å dekke opp et akutt omsetningstap. Dernest vil ytterligere avgifts tilpasninger bidra til at flytrafikken kan ivaretas og bygges raskere opp igjen etter at de mest restriktive tiltakene lempes på og avvikles, ev kombinert med ytterligere statlig kjøp av tjenester. Vi viser ellers til at flere andre land i Europa nå vurderer eller har iverksatt ulike kraftfulle hjelpakker til luftfarten.

 Norsk luftfart er viktig for velferd og næringsliv, og for opprettholde bosetting i hele Norge. Målet må være at norsk luftfart fortsatt kan sikre et velfungerende og effektivt landsdekkende flytilbud etter at corona-krisen er lagt bak oss – uten store tap av arbeidsplasser og norsk kompetanse.  Dette krever ytterligere kraftfulle tiltak fra staten.

 NHO Luftfart viser til tidligere kontakt, og anmoder om et møte med statsråden for å redegjøre nærmere for situasjonen, og diskutere mulige nye økonomiske tiltak for norsk luftfart. Vi anmoder om snarlig tilbakemelding.