NHO Luftfart deltok i dag på høring i Transport- og kommunikasjonskomiteen om Meld. St. 10 (2022-2023) - Bærekraftig og sikker luftfart - Nasjonal luftfartsstrategi. Budskapet som ble gitt var at den fremlagte luftfartsstrategien gir en god gjennomgang av den faktiske situasjonen i norsk luftfart, men at den dessverre er forholdsvis vag og uforpliktende når det gjelder strategier for fremtiden.
NHO Luftfart deltok i dag på høring i Transport- og kommunikasjonskomiteen om Meld. St. 10 (2022-2023) - Bærekraftig og sikker luftfart - Nasjonal luftfartsstrategi. Budskapet som ble gitt på høringen var at den fremlagte luftfartsstrategien gir en god gjennomgang av den faktiske situasjonen i norsk luftfart, men at den dessverre er forholdsvis vag og uforpliktende når det gjelder strategier for fremtiden.
Det tas ingen reell diskusjon i meldingen av betydningen av EUs klimapolitikk, og hvilke konsekvenser dette bør ha for særnorske avgifter og reguleringer. Regjeringen har forstått at flybransjen sliter, men ser ikke utfordringen med voksende kostnader som følge av nye klimakostnader både nasjonalt og innenfor EU. EU har lagt frem en helhetlig klimapakke, "Fit for 55", som inkluderer en rekke virkemidler også på luftfartsområdet. Denne vil i løpet av kort tid overflødiggjøre nasjonale særtiltak som snarere bidrar til en ineffektiv politikk, og som vil hemme norsk luftfarts evne til å finansiere klimaomstillingen.
Det fastslås i meldingen at regjeringen vil opprettholde og videreutvikle dagens lufthavnstruktur, og at Avinor-modellen skal fortsette som før. NHO Luftfart støtter en videreføring av Avinor-modellen, men det er uheldig at det ikke foretas noen vurderinger i meldingen om mulig effektivisering verken av lufthavnstrukturen eller selskapet Avinor. Tvert imot opplever vi at Avinors handlefrihet innskrenkes gjennom tilbakeføring av oppgaver som i dag er konkurranseutsatt, og kryss-subsidieringen vil i praksis ytterligere presses gjennom et høyt investeringsnivå i lite inntektsøkende virksomhet, og fortsatt belastning av jevnt økende kostnader til samfunnsoppgaver innenfor helse, forsvar og politi/grensekontroll mv.
Internasjonale konkurranseutfordringer er i liten grad drøftet. Det er bra at regjeringen ønsker å styrke en sosialt bærekraftig luftfart i Norge, og meldingen gir en god gjennomgang av arbeidslivslovgivning og tilsynsvirksomhet. Man unngår imidlertid å drøfte forholdet til den internasjonale virksomheten, både innenfor og utenfor EU/EØS. Regjeringen retter primært oppmerksomheten mot rammevilkår og reguleringer i Norge, men overskuer ikke konsekvensene for den internasjonale virksomheten.
Meldingen berører mye av norsk luftfart, men i liten grad helikoptervirksomheten, og da spesielt innenlands helikopter. Dette er et viktig og voksende segment i norsk luftfart, og denne delen av norsk luftfart burde vært behandlet grundigere. Meldingen berører heller ikke hvordan fremtidig rekruttering til luftfartsbransjen skal sikres for blant annet å kunne opprettholde viktig samfunnskritisk spisskompetanse innen sikkerhet og beredskap.
Norge er svært avhengig av den mobiliteten luftfarten gir oss. Vi bor i et langstrakt land, og med perifer beliggenhet på kloden. Luftfart er viktig for velferd og verdiskaping, og gir store ringvirkninger i samfunnet. Norsk luftfart sikrer bosetting i nordområdene og beredskap i krisesituasjoner. Da kan man ikke bare videreføre særreguleringer og øke den samlede avgiftsbelastningen i Norge på en måte som svekker våre nasjonale selskaper, og dermed også norske arbeidsplasser og kompetanse i luftfartsbransjen. Resultatet blir et dårligere transporttilbud og høyere priser, spesielt i distriktene med et svakt trafikkgrunnlag. Dette blir resultatet av en politikk som vil øke kostnadene for norsk luftfart, og som ikke sikrer likeverdige og konkurransedyktige rammebetingelser for norsk luftfart sammenholdt med våre Europeiske naboland.
NHO Luftfart anmodet derfor komiteen om å be regjeringen redegjøre for den samlede økonomiske effekten for norsk luftfart av en videreføring av nasjonale avgiftsordninger, samtidig med at EU etablerer en helhetlig og forsterket klimapolitikk for hele EØS gjennom et mer ambisiøst EU ETS, en mulig felles-Europeisk karbonskatt og regulering av innblanding av bærekraftig biodrivstoff.
NHO Luftfart anmodet videre at myndighetene etablerer et Klimapartnerskap med bransjen med en reell gjennomgang av virkemiddelbruken på klimaområdet, hvor siktemålet må være en mer effektiv klimapolitikk på luftfartsområdet og konkurransedyktige vilkår som gir incentiver til klimaomstilling.
Til slutt anmodet NHO Luftfart om at komiteen ber regjeringen sikre at Avinor drives mer effektivt og med konkurransedyktige vilkår fremover. Regjeringen må vurdere tiltak for å sikre en forsvarlig finansiering av samfunnsmessige oppgaver så som ambulansevirksomhet, Forsvaret, grensekontroll (politi) m.m. uavhengig av den kommersielle flyvirksomheten. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.