Luftfartstilsynet    Vår dato    13.01.2012
Postboks 243    Deres dato    27.10.2011
8001 Bodø    Vår referanse    TL
    Deres referanse    201101926-26
    







HØRING – UTKAST TIL FORSKRIFT OM GEBYR TIL LUFTFARTSTILSYNET



NHO Luftfart viser til høringsbrev av 27.10.2011 vedrørende utkast til forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet.

Generelt

NHO Luftfart er overrasket over forslaget til gebyrregulativ for 2012. I henhold til regjeringens forslag til budsjett for Luftfartstilsynet, jf Prp 1 S (2011 – 2012), foreslås inntektsrammen økt med 3 % i forhold til saldert budsjett for 2011, jf omtale under kapittel 4313 Luftfartstilsynet, post 01. Dette er i beste fall misledende. Etter det opplyste i høringsbrevet forventes faktiske inntekter i 2011 å bli ca 120 millioner kroner, dvs ca 6 millioner kr lavere enn saldert budsjett på 126,8 millioner kr. Dette tallet inkluderer gebyrinntekter fra flymedisinsk virksomhet, som i 2012 tas ut av Luftfartstilsynets budsjett. Justert for flymedisinsk virksomhet betyr dette at de sammenlignbare gebyrinntektene foreslås økt med ca 15 % fra 2011 til 2012, fra faktisk ca 116 millioner kr til et samlet nivå på 133,5 millioner kr. LT oppsummerer imidlertid selv i høringsbrevet at økningen på de ulike gebyrområdene blir 21,9 millioner kr, noe som med et inntektsgrunnlag på 116 millioner kr i 2011 gir en samlet inntjening for 2012 på hele 138 millioner kr, dvs en vekst på hele 19 %.

Uansett beregning viser dette at økningen i gebyrene ligger langt over det som er opplyst i regjeringens budsjettfremlegg til Stortinget. Samtidig er det foruroligende at talloppstillingene åpenbart ikke er konsistente, og at vekstanslagene varierer med hvilke opplysninger i høringsbrevet man tar utgangspunkt i. Opplysningene om denne reelle prosentvise veksten fremkommer heller ikke direkte av Luftfartstilsynets høringsbrev.

NHO Luftfart reagerer ikke bare på tilsløringen av den faktiske gebyrøkningen, men også på at mange gebyrer økes svært mye, uten nødvendig dokumentasjon. Det hele oppleves fra luftfartsnæringen som vilkårlig, og det er vanskelig for en konkurranseutsatt luftfartsnæring å forholde seg til slike uforutsigbare økninger i en rekke gebyrer. En slik uforutsigbarhet er i seg selv uakseptabel, og kan påvirke aktiviteten i Norge på dette området. På mange områder er det enkelt å lokalisere sin forretningsvirksomhet i andre land som har gunstigere rammevilkår enn i Norge. I Danmark forslås det eksempelvis en reduksjon i tilsynsgebyrene på hele 10 % neste år. En rekke av våre medlemsbedrifter har også påpekt at de har inngått langsiktige kontrakter, også med offentlige oppdragsgivere, som normalt kun kan korrigeres med forventet prisstigning. Påslag i gebyrer på hele 50 % som foreslås på en rekke områder er derfor helt uakseptabelt. Det sier seg selv at en kommersiell virksomhet ikke kan foreta slike prisendringer ”over natta”. For øvrig er det også mange medlemsbedrifter som reagerer over gebyrøkninger på områder hvor tjenestekvaliteten har vært dårlig, og jevnt nedadgående. Det rimer dårlig å øke prisene når kvaliteten på tjenesten er svak.

I høringsmøte 1.12.2011 ble det fra Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet redegjort for grunnlaget for forslaget til økte gebyrer. Slik vi oppfatter presentasjonen har Samferdselsdepartementet ”bestemt” at Luftfartstilsynets samlede kostnader knyttet til tilsynsvirksomhet skal fullfinansieres gjennom gebyrinntekter. Dette betyr at det er myndighetenes ønske om høyere inntekter til Luftfartstilsynet som er styrende for gebyrfastsettingen, og ikke at man faktisk kan dokumentere kostnadsgrunnlaget for de ulike gebyrene/satsene. Dette strider med de retningslinjer Finansdepartementet har fastsatt for gebyrfastsetting av offentlige tjenester som dette. Vi finner dette oppsiktsvekkende.

NHO Luftfart mener at Luftfartstilsynets forslag til gebyrregulativ er uakseptabelt, og vår sterke henstilling er derfor at endring i gebyrsatsene for 2012 må reflektere prisstigningen ellers i samfunnet. Vi anmoder derfor Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet til å revurdere hele gebyrregulativet slik det nå foreligger.

Beregning av kostnadsgrunnlaget

NHO Luftfart har merket seg at redegjørelsen om kostnadsgrunnlaget er tilnærmet ordrett som for foregående år. I beregningen av kostnadsgrunnlaget for tilsynsvirksomheten er noen områder, som tidligere, holdt utenfor (forskriftsarbeid, analyse, informasjon og internasjonalt arbeid), mens faste kostnader (også som tidligere) er fordelt forholdsmessig. Som følge av omorganisering er stillinger fra tidligere Juridisk avdeling i år overført til øvrige fagavdelinger.

NHO Luftfart har merket seg at samlede kostnader i Luftfartstilsynet over de siste årene har økt jevnt, og godt over prisutviklingen i samfunnet for øvrig. Begrunnelsene fremgår delvis i tidligere budsjettproposisjoner, og knyttes i vesentlig grad opp til områder som normalt ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for tilsynsvirksomheten. Det er derfor underlig at de faste kostnadene som ikke er inkludert i beregningsgrunnlaget blir lavere og lavere, mens kostnadene som inkluderes tilsvarende øker sterkt. I tabell på s. 4 i høringsbrevet illustreres dette for 2010 og 2011, og tallene for 2009 (ref fjorårets høringsbrev) er enda høyere enn for 2010. Her fremstår beregningen som lite logisk, og vi kan få inntrykk av kostnader henføres til områder som ligger innenfor tilsynsvirksomheten. Vi ber derfor Luftfartstilsynet gjennomgå disse beregningene på nytt, og foreta de endringer som etter vår oppfatning er rimelige for å sikre en riktig fordeling av kostnadene.

I tabell på s. 5 fremkommer det at faktiske beregnede inntekter stort sett avviker fra det nye beregnede kostnadsnivået for de ulike tilsynsområdene. I mange tilfeller synes det, til tross for svakhetene i beregningsforutsetningene som er påpekt ovenfor, likevel å være betydelig overdekning. Det tas i note forbehold om metodikken når det gjelder flysikring, men eksempelvis for tekniske gebyrer er det en overdekning i henhold til beregnet kostnadsnivå på nesten 24 %. Det er da ganske forstemmende å registrere at en rekke gebyrer på områder med betydelig overdekning økes med hele 50 %, noe som åpenbart også må komme i konflikt med de retningslinjer som gjelder for gebyrfastsetting.

NHO Luftfart mener det blir feil å legge en premiss om et forhåndsbestemt samlet gebyrproveny når man ikke er i stand til å dokumentere de reelle kostnadene for de ulike gebyrene. Slik vi forstår Luftfartstilsynets høringsbrev vil dette åpenbart gi feil nivå på en rekke gebyrområder, og ikke minst feil differensiering av satsene innenfor de ulike gebyrområdene.

Våre medlemsbedrifter opplever dette som uakseptabelt, ikke minst all den tid en rekke gebyrer foreslås økt med hele 50 %. Vi vil kommentere noen av de områdene som berører våre medlemsbedrifter mest nedenfor.

Forslag til gebyrendringer

I kapittel II Luftfartøy økes en rekke gebyrer med 10 %. Stort sett foreslås dette uten nærmere begrunnelse eller dokumentasjon. Det er positivt at gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis for større motordrevet luftfartøy holdes uendret, ref § 14. Vi savner imidlertid en dokumentasjon på at kostnadsgrunnlaget for et fly som er større enn 50 000 kg er 12,5 gang høyere enn for et fly som er mindre enn 6000 kg. Det er mulig slik differensiering var mer riktig for noen år siden, men med mindre fysisk besiktigelse og kontroll fremstår dette som ulogisk.

I kapittel III CAMO og flyverksted mv. foreslås gebyrsatsene gjennomgående økt med 50 %, samt at det foreslås noen nye gebyrområder. Også her er det gjennomgående mangel på begrunnelse og dokumentasjon. En rekke av våre medlemsbedrifter lever i et svært konkurranseutsatt marked, og slike økninger er helt uakseptable. Etter opplysninger i høringsbrevet er dette også et område der det i utgangspunktet foreligger en overdekning i forhold til faktiske kostnader. Dette gjør det enda mer urimelig med slike økninger i gebyrsatsene.

I kapittel IV Luftfartsselskap mv. vil vi spesielt kommentere § 24. Her foreslås alle årsgebyr økt med 50 %, også her uten begrunnelse og dokumentasjon. Dette er en betydelig kostnadspost for flyselskapene, og våre medlemsbedrifter reagerer kraftig på et slikt forslag. Vi ber om at satsendringen nedjusteres til en normal prisjustering, og forventer at LT i senere forslag til gebyrregulativ legger frem dokumentasjon på kostnadsnivå og differensiering av satser i henhold til Finansdepartementets retningslinjer. Før så skjer kan vi ikke akseptere slike store gebyrøkninger uten nærmere begrunnelse.

I kapittel V Sertifikat mv. er det også jevnt over ”runde” gebyrøkninger på 5, 10, 20 eller endog høyere prosent påslag. Dette synes å underbygge at det ikke er foretatt beregninger på kostnadene for de ulike gebyrene, og selv om satsene her er noe lavere enn ovenfor, er det likevel påslag som ligger godt over prisstigningen ellers i samfunnet. Mange av de berørte bedriftene har en sårbar økonomi, og summen av de ulike påslagene her kan påvirke selskapenes konkurransekraft.

I kapittel VI Flyplass, flysikring og security foreslås også en rekke økninger i gebyrene. Disse berører delvis NHO Luftfarts medlemsbedrifter direkte, men indirekte vil de aller fleste av gebyrene til syvende og sist ramme de operative virksomhetene. Eksempelvis vil den foreslåtte gebyrøkningen innenfor flysikring og security bli lagt direkte inn i grunnlaget for avgiftsberegningen til flyselskapene, noe som gjør at kostnadene også her havner hos våre medlemsbedrifter.

Samlet sett gir de foreslåtte økningene i gebyrregulativet en vesentlig kostnadsøkning for de kommersielle luftfartsaktørene i Norge. Gjennomsnittlig vekst er etter de talloppstillinger LT selv presenterer om lag 15 % (alternativt 19 %), noe som er uakseptabelt høyt. For enkeltbedrifter kan økningen være betydelig høyere. Dette svekker norsk luftfartsnæring, og bidrar til svakere konkurransevilkår, som igjen gir incentiv til lavere aktivitet og endog omlokalisering. Dette vil i neste omgang også kunne svekke Luftfartstilsynets virksomhet og inntjening. Dersom man slavisk skal dekke et ønsket bemannings- og kostnadsnivå uavhengig av ev synkende aktivitet vil dette medvirke til ytterligere økende enhetssatser på mange gebyrområder. Slik sett vil LT over tid kunne undergrave sitt eget marked, jf at kostnadene i LT har økt stabilt høyt over mange år.

Prosess
Også i år kommer forslagene til nytt gebyrregulativ på høring etter at rammene for Luftfartstilsynets budsjett er fastsatt i statsbudsjettet som er fremlagt for Stortinget. Dersom høringsprosessen skal være reell forutsetter vi at Samferdselsdepartementet reelt kan endre forslaget til gebyrregulativ, og ev fremme reviderte budsjettilpasninger for Luftfartstilsynet i en senere proposisjon. Dersom departementet ikke er innstilt på dette blir hele høringsprosessen meningsløs. NHO Luftfart forutsetter at senere høringsforslag sendes ut betydelig tidligere slik at de endringer som høringen medvirker til kan innarbeides i Prp 1 S.


Forvaltning av gebyrregulativet

NHO Luftfart har i flere tidligere høringer tatt opp behovet for en klageordning på de utstedelser av gebyrkrav som følger av forskriften. Vi viser til tidligere begrunnelser for dette, men vil nevne at flere gebyrer nå utstedes ”etter regning”, noe som forsterker behovet for en slik rettsikkerhetsgaranti.

Etatsstyring av Luftfartstilsynet – effektiviseringstiltak

Som påpekt innledningsvis er den grunnleggende årsaken til forslaget til økte gebyrsatser at kostnadene i Luftfartstilsynet har økt. En slik kostnadsvekst har pågått jevnt og trutt over mange år, selv etter at tilsynet har stabilisert virksomheten etter flyttingen til Bodø. En slik kostnadsvekst står i sterk kontrast til kostnadsutvikling for de konkurranseutsatte luftfartsbedriftene i Norge. Det er lite tilfredsstillende at de konkurranseutsatte luftfartsvirksomhetene reduserer sine egne kostnader, uten at vi ser noen initiativ til tilsvarende tiltak innenfor LT. Alle sikkerhetstilsyn vil i prinsippet ha sterke incentiv til å styrke sitt eget arbeid på sikkerhetsområdet, og har i mindre grad evne og krav til nedbemanning og kostnadseffektivisering. Det er fagdepartementet, her Samferdselsdepartementet, som gjennom sin etatstyring må tilse at aktivitets- og kostnadsnivået i LT er fornuftig, og at etaten gjennomfører nødvendige tilpasninger i virksomheten. Dette går ikke minst på at virksomheten blir effektivt drevet, med et riktig kompetansenivå i organisasjonen. NHO Luftfart konstaterer at medlemsbedriftene på noen områder melder om reduksjon i kvaliteten på ulike tilsynsområder, samtidig som kostnadene øker. Dette er en urovekkende utvikling, og vi ber departementet gå grundigere inn i dette. NHO Luftfart etterlyser et sterkere engasjement fra departementet på dette, og vil i denne sammenheng også vise til en rapport utarbeidet av NHO i samarbeid med en rekke andre landsforeninger om statlige tilsyns gebyrinntekter. Rapporten finnes på følgende link:
http://www.nho.no/jus/tilsynsgebyr-i-milliardklassen-article23484-81.html

Avslutning

NHO Luftfart ber om at økningen i Luftfartstilsynets gebyrer samlet begrenses til forventet prisstigning i forhold til faktiske gebyrinntekter for 2011, dvs et grunnlag på 116 millioner kr pluss prisstigning. Vi ber også tilsynet revurdere strukturen på flere gebyrer hvor det åpenbart er en for høy belastning på større virksomheter/materiell/fly, eksempelvis gebyr for registrering av luftfartøy, gebyr for registrering av pantedokument, årsgebyr for luftfartøy med luftdyktighetsbevis, årsgebyr lisens/AOC mv.

NHO Luftfart vil bemerke at de åpenbart inkonsistente talloppstillingene i høringsbrevet tilsier at beregningene av gebyrer for 2012 er feilkalkulert, og at dette nå må gjennomgås grundig. Også dette tilsier at før en slik gjennomgang er foretatt, i samsvar med retningslinjene fra Finansdepartementet, bør man kun foreta en normal priskorrigering i henhold til forventet prisstigning.

NHO Luftfart vil til slutt understreke at norsk luftfart står ovenfor betydelig utfordringer for å overleve i et svært konkurranseutsatt luftfartsmarked. Det er derfor viktig at også Luftfartstilsynet bidrar til nødvendig konkurransekraft gjennom gode og kostnadseffektive tjenester. Vi ber derfor om at de synspunkter NHO Luftfart på vegne av en samlet norsk luftfartsbransje her fremlegger blir tatt hensyn til i den endelige vurderingen og fastsettingen av gebyrene for 2012. Til orientering vedlegges en oversikt over NHO Luftfarts medlemsbedrifter. De aller fleste av disse blir mer eller mindre berørt av Luftfartstilsynets forslag.

Vi står gjerne til disposisjon dersom det er behov for ytterligere utdypning av vårt høringsinnspill.


Med hilsen
NHO Luftfart




Torbjørn Lothe
Direktør




Kopi:    Samferdselsdepartementet
    Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
            Finansdepartementet

MEDLEMSBEDRIFTER – NHO LUFTFART

Air Service Brønnøysund AS
Airlift AS
Airlift Services AS
Bardufoss Ground Handling AS
Bristow Norway AS
Båtsfjord Reiseservice AS
CAE Training Norway AS
CHC Helikopter Service AS
European Helicopter Center AS
Finnair
Fred. Olsen Fly og Luftmateriell AS
Heli-One (Norway) AS
Honningsvåg Flyekspedisjon
Mehamn Flyekspedisjon AS
LT TECH AS
Luftfartsskolen AS
Luftreiser
Lufttransport AS
Mehamn Flyekspedisjon AS
Menzies Aviation (Oslo) AS
Norport Handling Bergen AS
Norrønafly PW&AP AS
Norsk Luftambulanse AS
Norwegian Air Shuttle ASA
Oxford Aviation Academy Norway
Pilot Flyskole AS
Pratt & Whitney Norway Engine Center
Qatar Airways
Rygge Sivile Lufthavn AS
Røros Flyservice AS
Røros Flyservice OSL AS
Røros Flyservice RRS AS
Sandefjord Lufthavn AS
SAS Cargo Norway AS
SAS Ground Services Norway AS
Scandinavian Airlines System, Denmark – Norway – Sweden
Spirit Air Cargo Handling Norway AS
ST Aerospace Solutions NUF
Sunnhordland Lufthavn AS
Svolvær Flyekspedisjon AS
TUIfly Nordic AB
Universitetet I Tromsø, Fakultet for Naturvitenskap
Vadsø Flyekspedisjon
Widerøes Flyveselskap AS