1.    Luftfartsformål – programkategori 21.20

Diverse mål og prioriteringer

Årets luftfartsbudsjett har heller ikke de store nyhetene.  I forhold til saldert budsjett for 2011 er økningen på 14,1 pst i forhold til saldert budsjett i 2011. Hovedtyngden av denne økningen er kjøp av flytransport og økning i bevilgningene til Luftfartstilsynet.

I dette avsnittet nevner departementet politiske mål og prioriteringer som ikke kommer direkte til uttrykk i de konkrete budsjettforslagene som gjengis i avsnittene nedenfor:

•    Regjeringens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem.
•    Luftfart skal dekke samfunnets behov og fremme regional utvikling.
•    Dagens lufthavnstruktur skal opprettholdes.

Kjøp av innenlandske flyruter

Det er budsjettert med 705, 6 millioner kroner i 2012. Dette er en økning på 1,9 pst fra saldert budsjett i 2011. Det er med andre ord ikke lagt inn en økning. SD skriver at det er en utfordring at disse kostnadene har økt kraftig de siste årene, og at det ser ut til at etterspørselen etter regionale flyruter øker.

Tilskudd til regionale flyplasser/kjøp av regionale lufthavntjenester

Denne posten er økt litt igjen i 2012 til 27,4 mill. kroner. For Avinors flyplasser står den fortsatt i – 0 -. Årets tilskudd til regionale flyplasser omfatter AFIS-tilskudd til de ikke-statlige flyplassene med unntak for Moss lufthavn Rygge og Sandefjord lufthavn Torp som ikke får slikt tilskudd. I tillegg får Stord lufthavn Sørstokken også i år et driftstilskudd 12 mill. kroner. Dette oppgis som et fast tilskudd da flyplassen har ”- en viktig regional transportfunksjon”. Kjøp av regionale lufthavntjenester omtales heller ikke i budsjettforslaget for 2012.

Utbytte til staten

Utbytte til staten ble for 2010 på 504 millioner kroner. For 2011 er det anslått et utbytte på 502 millioner kroner.

Avdragsfritak for OSL AS

Det midlertidige avdragsfritaket som ble gitt i 2009 og 2010 for statens lån til Avinor for finansieringen av hovedflyplassen, er tatt bort. I 2011 utgjør dette 444,4 millioner kroner. Tilsvarende er foreslår departementet 444,4 millioner kroner for 2012.

Luftfartstilsynet

Inntektene (gebyrene) til Luftfartstilsynet (LT) er for 2012 foreslått til 133,5 millioner kroner som utgjør en økning på 5,3 pst. i forhold til saldert budsjett i 2011. I budsjettproposisjonene er det ett sted feilaktig oppgitt en økning på 3,0 pst. Driftsutgiftene er satt noe lavere enn budsjettert for 2010 og liten økning i forhold til saldert budsjett for 2011, totalt 193,9 millioner kroner. Kostnader og inntekter knyttet til flymedisinske undersøkelser, som utgjør 4 millioner kroner, er tatt ut av budsjettet. Denne kostnaden faktureres nå brukerne direkte av FMI eller flymedisinsk ekspert. Gebyrinntektene har i mange år utgjort 2/3 av de totale driftsinntektene, mens statsbudsjettet har dekket inn den siste tredjedelen. Nå utgjør gebyrinntektene vel 70 %. Dette er begrunnet i at LT har hatt en underdekning de siste par årene.                      

Økningen i antallet ansatte har stagnert. Per 01.03.11 var det 171 fast ansatte (én mindre enn i fjor).

2.    Fiskale særavgifter og indirekte beskatning

Innenfor området avgifter og beskatning er det med ett unntak ingen materielle endringer utover korrigering for prisstigningen. Unntaket er for CO2-avgiften som følge av at kommersiell luftfart i Europa får innført kvotehandel fra 2012.

CO2-avgiften på mineralolje (kap.5543 post 70, Finansdepartementets budsjett)

For innenrikskvotepliktig luftfart skal det fra 01.01.12 betales avgift på kr. 0,42 per liter. Dette er en reduksjon på 27 øre fra 2011. Denne reduksjonen er en følge av at kvoteplikt innføres samtidig. Regjeringen har forutsatt at kombinasjonen kvotehandel og CO2-avgift skal utgjøre samme provenynivå som CO2-avgiften alene i 2011. regjeringen begrunner dette i at luftfart ikke skal behandles dårligere enn annen kvotepliktig industri. Finansdepartementet anser denne reduserte satsen som uproblematisk i forhold til statsstøtteregelverket. Regjeringen har her holdt det løftet de har gitt oss i møter i løpet av 2011. Annen innenriks luftfart og ikke-kommersiell flygninger belastes med en miljøavgift på 0,70 kroner per tonn. Skulle mot formodning ikke kvotehandel for luftfart være på plass fra 2012, vil også innenriks kommersiell luftfart bli avgiftsbelagt med 0,70 kroner per tonn.




Svovelavgiften (kap.5543 post 71, Finansdepartementets budsjett)

Fra 01.01.12 skal det for mineralolje som inneholder over 0,05 vektandel svovel ilegges en avgift på 7,7 øre per liter for hver påbegynte 0,55pst.vektandel svovel. I 2011 er avgiften på 7,6 øre.

NOx - avgiften (kap 5509 post 70 og kap.5549 post 70, Finansdepartementets budsjett)

Næringslivets NOx-fond var etablert for en periode på tre år 2008 - 2011, men fondet ble forlenget ut 2017. Begge partssider, både Miljøverndepartementet og NHO/de 14 bransjemedlemmene i fondet, ønsket denne forlengelsen. Göteborg-protokollen skal reforhandles med planlagt ny protokoll med virkning fra 01.10.12. NOx-avgift for de som ikke er medlemmer i fondet, er nå foreslått til 16,69 i 2012 kr/kg NOx, mens satsen i 2011 er på 16,43 kr/kg NOx. Medlemmer i fondet betaler 4,00 kr/kg NOx. Alle NHO Luftfarts aktuelle medlemsbedrifter er med i fondet.

Miljøavgiftene på engangsemballasje per emballasjeenhet (kap. 5559 post 70-74, Finansdepartementets budsjett)

Her er det lagt inn litt større økning på:
•    Glass og metall fra kr 5,06 til kr. kr.5,14
•    Plast fra kr. 3.05 til kr. 3,14
•    Kartong og papp fra kr. 1,26 til kr. 1.28
•    Drikkevareemballasje, grunnavgiften, økes fra kr. 1,04 til kr. 1.06.

Innbetaling til Svalbard miljøvernfond (kap.1472, Miljøverndepartementets budsjett)

Svalbardavgiften ble innført i 01.04.07. Avgiften er på 150 kroner per innreiste fly- eller båtpassasjer. Avgiften som legges på billetten, er en kombinert turist- og miljøskatt som inngår i Svalbards miljøvernfond. Fastboende og forretningsreisende kan få refundert avgiften. For 2012 opprettholdes samme sats. Avgiften innbrakte til fondet i 2010 rundt 13 millioner kroner.

Arbeidsgiveravgiften

Det er ingen endring i arbeidsgiveravgiftens soner, og avgiftsnivået er som i 2011. Satsene er fortsatt på fra 14,1 pst. i sone I, 10,6 pst i sone II, 6, 4 pst i sone III, 5,1 pst i sone IV og 7,9 pst i sone IVa til 0,0 pst i sone V.

MVA

Det er foreslått én materielle endringer i merverdiavgiftslovgivingen for 2012 som berører luftfart. Satsene er fortsatt 25pst (full sats), 15 pst på matvarer (opp fra 14 %), for eksempel salg om bord i fly, og fortsatt 8 pst (lav sats) på bl.a. reiseliv og transport.




Avskrivningssatser

Dagens avskrivningssats på fly og helikopter opprettholdes på 12 pst etter saldoprinsippet. Dette er langt lavere sats enn den våre konkurrenter har.

3.    Endringer som får konsekvenser for HR-området

Her er det i år få endringer. Arbeidsgiverperioden er uendret. Det foreslås lovendring knyttet sluttvederlag. Det blir foreslått å løsrive skattereglene for sluttvederlag fra overenskomster mellom hovedorganisasjonene. Kravet om rett til skattefritt sluttvederlaget må følge overenskomsten mellom hovedorganisasjonene oppheves. Som følge av dette avvikles praksisen med å gi skattelemping eller ettergivelse for ikke-tariffestet sluttvederlag etter søknad.


Dagpenge- og permitteringsregelverket endret i 2009 for å motvirke problemene knyttet til den økonomiske nedgangen, reverseres nå med virkning fra 01.01.12. Dette innebærer følgende. Bedriftenes arbeidsgiverperiode forlenges fra fem til ti dager ved minst 40 pst. permittering, maksimal periode med dagpenger under permittering reduseres fra 52 til 30 uker for nye tilfeller, samtidig som arbeidsgivers fritak fra lønnsplikten tilsvarende reduseres til 30 uker, og kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering økes fra 40 til 50 pst. Denne endringen er naturlig nok ikke særlig positivt mottatt i arbeidslivet.


IA-avtalen videreføres med de samme tre delmålene som tidligere: Sykefraværet skal fortsatt reduseres med 20 % i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Sykefraværet skal nasjonalt ikke overstige 5,6 pst. Delmål to er at en større andel med nedsatt funksjonsevne skal sysselsettes. Det tredje delmålet er å fremme seniorenes yrkesaktivitet, det vil si yrkesaktive over 50 år. En evaluering av måloppnåelsen skal utføres av Sintef innen sommeren 2013.


4.    Kompetanse – utdanning

FoU generelt er den store taperen i årets budsjett med kutt flere steder..

Videregående opplæring

Kunnskapsdepartementet har ikke lagt opp til økning i læretilskuddet til bedrifter. Dette er svært beklagelig. Nå er ikke forhandlingene rundt Samfunnskontrakten mellom hovedorganisasjonene og utdanningsmyndighetene avsluttet der det bl.a. har vært en diskusjon om det skal innføres en lovfestet rett til læreplass. Arbeidsgiverorganisasjonene setter seg sterkt i mot dette. Skal en slik rett innføres, må læretilskuddet betydelig opp.

Landslinjene

Landslinjeordningen videreføres og departementet trekker tilbake fjorårets forslag om å overføre landslinjeansvaret til fylkeskommunen. Med andre ord total seier til de berørte bransjene.

Fagskolefinansiering

Budsjettrammene som er foreslått, tillater ikke en utviding til de nye fagskoleområdene. Her må NHO slåss videre.

Trafikkflygeropplæringen i Tromsø

Departementet viderefører satsingen ved å nå dekke kostnadene til et treårig utdanningsløp fram mot bachelor.

5.    Redningstjenesten

Redningshelikoptertjenesten ligger under Politi- og justisdepartementets ansvars- og budsjettområde. På grunn av terroraksjonen 20.07.11 er redningstjenesten tillagt et nytt ansvarsområde. Redningstjenesten skal bistå politiet i forbindelse med maritime anti-terroroppdrag, og ellers inngå i den militære beredskapen ved sikkerhetspolitisk krise og krig. Til dette settes det av 14,3 millioner kroner. Det settes av mye midler på budsjettet for 2012. Oppgradering på grunn av gamle helikoptre, 40 millioner kroner. Anskaffelsesprosjektet for nye redningshelikoptre styrkes med 50 millioner kroner. I tillegg gis JD fullmakt til å overskride disse bevilgningene. JD dekker vel 90 % av teknisk og operativ drift, men Forsvarsdepartementet tar det resterende.

6.    Forsvaret

Under Forsvarsdepartementets budsjett Nasjonalt kompetansesenter for helikopter skrevet inn i budsjett. Under kap. 1773 Luftforsvaret, post 7660 om Enhetshelikopter til Forsvaret. Det er ikke lenger snakk om å etablere et senter ett sted, men at de aktuelle tjenestene vil bli lokaliserte flere steder. Etableringen og driften av helikoptersimulator forutsettes utført av kommersiell aktør, og med sivile og militære helikopteroperatører som kunder.

Videre om tales i kap. 5.5 at Luftforsvarets hovedverksted Kjeller skal omdannes til statsforetak. LHK skal ha hovedansvaret for vedlikeholdet på F-16 og Sea King ut deres levetid. Videre skal LHK på vanligvis konkurrere med sivil sektor om om oppdrag på det nye materiellet som Forsvaret tar i bruk. LHK har vudert å melde seg inn i NHO Luftfart når den omorganisasjonsprosessen er foretatt.